Vinternatt i fjellene

En historie om møter med fjell.

Neste forestillinger:
Kulturhuset Banken, Lillehammer, tirsdag 29. aug 2017 kl 19.00
Utgard, Lom, torsdag
7.sept kl 19.00

Fjellet bergtar og dårer oss. Fjellet har bergtatt poeter, musikere og billedkunstnere. Harald Sohlberg brukte nesten 15 år på sitt livsprosjekt: Maleriet "Vinternatt i fjellene" i ulike versjoner. Fra han så motivet med nesten en religiøs opplevelse første gang, besøkte han Atna flere ganger. Han levde der gjennom somre og vintre for å arbeid med maleriet, og ble godt kjent med bygdefolket. Det resulterte i utallige skisser og tre hovedversjoner. Da maleriet skulles selges til Nasjonalgalleriet brygget det opp til konflikt: Werenskiold, tidens kunstnerautoritet og Sohlbers gamle lærer, raste. Han var leder for Nasjonalgalleriets innkjøpskomite, og nektet galleriet å kjøpe inn bildet. Siden kåret vi det til vårt nasjonalmaleri.

Tre gamle ungdomsvenner - en sanger, en kunsthistoriker og og en spelemann - møtes etter mange år i solefallet oppunder fjellet en sommerkveld. I de ulike møtene til de tre med Rondane, maleriet, poesien fra diktere som Takvam, Jakobsen, Caspari, Hauge, Vigerust og fjellets sanger og musikk avdekkes gradvis deres fortidde historie som førte til bruddet flere tiår tilbake….

Deres - og våre - møter med høyfjellet er så ulike: Noen opplever nærhet og inderlighet, noen storhet, noen ensomhet... Diktene, musikken og maleriene henter fram våre ulike opplevelser

Anmeldelse fra premiere (GD).
Billedserie fra premiere (GD).

Roller:
Erika, sanger: Therese Furulund
Henrik, kunsthistorikergift, med Erika, : Viggo Didriksen
Peder, biolog/lærer og spelemann, ungdomsvenn av Erika og Henrik: Vidar Olaussen

Per Midtstigen (Foto: Lassegård, Numedalsnett) medvirker som musiker.

Therese Furulund er fra Øyer, og er godt kjent i musikk- og teatermiljøet i Lillehammerområdet. Hun er aktiv med en nydelig stemme innenfor flere genre, fra revy til klassiske konserter. Therese har ikke vært engasjert lenger opp i dalen tidligere, og publikum i dalen kan glede seg til hennes formidling av både klassiske sangperler og mer ukjent stoff gjennom hennes rolle som Erika i forestillingen.

Viggo Didriksen har i flere år arbeidet som skuespiller i Nord-Gudbrandsdalen. Han er kjent både gjennom Kristin Lavransdatter, der han har hatt rollen som Lavrans, og som skuespiller og med regiarbeid i revyer og komedier. I denne forestillingen får han bl.a. oppgaven med å formidle en rekke vakre dikt knyttet til fjellet, fra flotte lyrikere som Rolf Jakobsen, Marie Takvam, Theodor Caspari, Vegard Vigerust og flere.

Vidar Olaussen har arbeidet i et par tiår innefor teatermiljøet i Gudbrandsdalen, og er bl.a. kjent som presten i Peer Gynt, Macki Kniven i Tolvskillingsoperaen og flere roller i Kristin Lavransdatter. Han har tidligere skrevet stykket "Løytnant i det fronske", produsert av Per Gynt teaterlag. I tillegg til å stå for manus i dette stykket, spiller han rollen som Erika og Peders gamle venn, og tar bl.a.med seg fela på scenen.

Per Midtstigen er musiker i stykket og binder sammen de ulike avdelingen med fløytespill. Per Midtstigen er en av landets beste fløytister innenfor folkemusikkgenren, og har vært aktiv på området gjennom en mannsalder. Siste sommer vant han fløyteklassen på landskappleiken.

Thordis Dahl fra Ottta dukker av og til opp på scenen i ulike forestillinger, men arbeider nok ofte mest med produksjon og administrasjon i teatermiljøet. Med et sikkert visuelt blikk er hun ofte en viktig bidragsyter innen scenografi og kostymer. I denne produksjonen er hun i tillegg til å arbeide med scenografi og kostyme også engasjert for å være "blikket utenfra" i en produksjonen der regien mye blir til i et fellesskap.

Produksjon:
Vidar Olaussen: Manus, produsent- og regiarbeid
Tordis Dahl: Kunstnerisk medarbeider for regi, scenografi og kost/mask.

 

 

Mere fjell
Av og til
må noe vare lenge,
ellers mister vi vel vettet snart,
så fort allting snurrer rundt med oss.
Store trær er fint
og riktig gamle hus er fint,
men enda bedre -
fjell
Som ikke flytter seg en tomme
om hele verden enn forandres
(og det må den snart),
så står de der
og står og står
så du har noen å legge pannen inntil,
og kjøle deg
og holde i noe fast.

Jeg trivs med fjell.
De lager horisonter
med store hugg i,
som de var smidd av smeder.
Tenk på: - Den gamle nupen her har stått som nå
helt siden Haralds-tiden.

Den stod her da de spikret en arming fast til korset
Som nå. Som nå.
Med sildrebekker på og lyngkjerr og den store
bratte pannen
uten tanker i. Den sto her
under Belsen og Hiroshima. Den står her nå
som landemerke for din død, din uro,
kanskje dine håp.
Så du kan gå derforbi og holde i noe hardt.
Noe gammelt noe. Som stjernene.
Og kjøle pannen din på den,
og tenke tanken ut.
Og tenke selv.

(Rolf Jakobsen)


sceneGudbrandsdal

.

 

Våre bidragsytere:

 

 

Peer Gynt

Kristin Lavransdatter

Sel teaterlag

Det hemmelige teater

Teater-skjaak.no

Teater Innlandet

sceneGudbrandsdal.no